Da er jeg ferdig med årets kreftluer, og det ble fire fine luer. Historien bak disse luene, er at jeg for ca. 3,5 år siden fikk brystkreft. Gikk gjennom cellegift og stråling ved Kreftsenteret på Ullevål, og fikk fantastisk oppfølging! Hadde lyst til å gi noe tilbake, og oppfordret jentene på hobbyboden til å bidra med luer som skulle deles ut til kreftpasienter som mistet håret pga. cellegift. Responsen var overveldende, og det kom inn hundrevis av luer. Året etter tok Margot over, og vi strikket luer i bøttevis til sykehuset i Stavanger. I år er det bente-78 som har satt i gang til fordel for kreftpasienter ved sykehuset i Trondheim. Kjempeflott og rørende at dere overtok jenter. Her er mine bidrag, pluss den i forrige innlegg.

Odessalue strikket i duett.
P3160004

Linalue i duett. (Legg merke til Fredrik i bakgrunnen).
P3160002

CCCC (Cashmere Cancer Chemo Cap) i duett.
P3170002

Luene har fått meg til å tenke over min egen sykdomsperiode, og hvordan jeg kom meg gjennom den. Jeg syns vi var flinke til å prate sammen i familien, men Adrian sa til meg for en stund siden at han syns vi snakket for lite om det. Når jeg var trist og lei og dårlig, ville han ikke gjøre ting verre, og når jeg hadde gode dager (og de var det faktisk mange av), ville han at den perioden skulle vare lenge, og ville ikke gjøre meg trist. Får helt vondt når jeg tenker på hva ungene gikk gjennom. Det var ikke bra for dem å se mamman sin krabbe oppover trappa, og kjappe seg på do for å spy. Vi har snakket mye om det i ettertid,og jeg tror vi er kommet styrket ut av det. Hadde mange som stilte opp for meg, og mamma og pappa var som vanlig støttende og tilstede. Og kjæresten min da, som syns jeg var vakker til tross for hovent ansikt, bart hode og mange ekstra kilo...

Midt oppi alt var jeg allikevel opptatt av å pynte meg. Og før håret forsvant, tatoverte jeg øyenbryn. Nå mistet jeg ikke bryna da, men det kunne jeg da ikke vite på forhånd! Parykk brukte jeg bare en gang, men det ble en minnerik kveld. Svigerinnen min Tove, hadde kjøpt billett til George Michael-konsert i Spektrum. Vi var en hel gjeng jenter, og hadde det helt fantastisk. Kvelden endte på To eller Tre brødre, og der ble jeg forsøkt sjekket opp av en fyr. For det første syntes han at jeg hadde det vakreste håret han noen gang hadde sett, og for det andre syntes han visst det var utrolig morsomt å fortelle at han nettopp hadde vært i fengsel. Århundrets sjekketriks lissom! Til slutt kom det frem at han JOBBET i fengsel, og det syntes jo undertegnede var GRÅDIG spennende. NOT! Vel, poenget var det å pynte seg litt. Jeg brukte mer sminke enn jeg pleide, og store øreringer. Hadde skikkelig behov for å være feminin, for med 183 cm. og uten hår, er ikke det like lett... Håper inderlig at disse luene kan hjelpe noen med å føle seg flotte i en tung periode, det er ikke store bidraget, men de er strikket med kjærlighet og omtanke i hver eneste maske!

Lovte et bilde av genseren fra forrige innlegg, med innmat, og her er den. Adrian ble superfornøyd! Den er forresten strikket i str. XXL i lengden og Small i bredden. Omtrent som mamman hans jo... Særlig.
P3160005

Mammas venninne likte calorimetrien hennes, og i løpet av et tretimers møte, ble denne ferdig. (Får lov av sjefen å strikke altså). Strikket i sublime.
P3170004

Nå er det vel på tide å dukke ned i UFO'ene... Har nattevakteri  helgen, og det er jo en enestående mulighet til å få gjort noe ferdig. Kanskje...